Endringer i opptakskrav til høyere utdanning

Regjeringen har vedtatt endringer i opptakssystemet til høyere utdanning. De mest betydningsfulle endringene inkluderer fjerning av kjønnspoeng og innføring av kjønnskvoter, en drastisk reduksjon av mulige tilleggspoeng fra 14 til 3, avvikling av egne karakterkrav for sykepleierutdanning, og ingen nasjonal opptaksprøve. Disse endringene vil hovedsakelig tre i kraft fra 2027, men mulig før for noen studier.

Hva er endringene?

      • Kjønnspoeng og kjønnskvoter: Fjerningen av kjønnspoeng og innføringen av kjønnskvoter kan ses som et forsøk på å balansere kjønnsfordelingen i ulike studieprogrammer. Dette betyr at søkere nå vil konkurrere innenfor kjønnsbestemte kvoter, noe som kan påvirke sjansene for opptak basert på kjønn.

      • Tilleggspoeng: Reduksjonen av tilleggspoeng til kun verneplikt og realfag, som begge halveres i verdi, signaliserer en strammere tilnærming til ekstra kreditter gitt under opptaket. For søkere betyr dette at tidligere fordeler som kunne ha gitt dem et forsprang, nå er begrenset.

      • Karakterkrav: Avviklingen av egne karakterkrav for sykepleierutdanningen og mulige unntak for lærerutdanningene kan åpne dørene for flere studenter, men også øke konkurransen om plassene.

      • Opptaksprøver: Beslutningen om å ikke innføre nasjonale opptaksprøver opprettholder muligheten for å forbedre karakterer fra videregående skole. Dette kan være en lettelse for de som ønsker å forbedre sine sjanser gjennom ekstra arbeid.

    Hva betyr dette for ungdommen som søker høyere utdanning? For potensielle studenter, vil disse endringene påvirke hvordan de bør forberede seg for opptak.

    Med færre tilleggspoeng tilgjengelig, blir karakterene dine enda viktigere.

    For de som vurderer sykepleier- eller lærerutdanning, kan det være lettere å kvalifisere seg uten de spesifikke karakterkravene. Det er også viktig å merke seg at mens noen endringer trer i kraft fra 2027, kan andre implementeres raskere, så det er viktig å holde seg oppdatert på de siste nyhetene.

    Norsk Studentorganisasjon mener at de nye kjønnskvotene er fornuftige for å sikre balanse mellom kjønnene, og kan slå heldig ut på studier med stor skjevhet. Utover dette mener de det ville vært bedre å fjerne alle tilleggspoeng, for å skape like muligheter for alle. De er skuffet over at regjeringen ikke fulgte Opptaksvalgets forslag om å sikre en alternativ vei inn på universitetene og høyskolene, som f.eks opptaksprøve. Dette gjelder særlig de utdanningene med skyhøye poengkrav, som medisin, psykologi, juss og sivilingeniørretningene på NTNU. Norsk Studentorganisasjon og Opptaksvalget hadde håpet på at regjeringen ville legge til rette for at 20% av studentene kunne sikre studieplass på denne måten.

    Studentene får nå tilleggspoeng etter verneplikt og realfag. Regjeringen begrunner at de som går inn i forsvaret følger en plikt- og ikke noe de velger selv. Realfagspoengene består fordi de er usikre på effekten og konsekvensen ved å fjerne disse, og det er fare for at færre i videregående da velger realfag.

    Disse endringene belyser igjen hvor stor betydning et førstegangsvitnemål har å si for studentene.

     

    Skrevet av Kari Madeleine Isaksen-Gihle, daglig leder UNAK

    Flere saker

    Kjønnsfordelingen blir skjevere i høyere utdanning
    Digitaliseringens innvirkning på barnas læring
    Møt vår PL (privatlærer) Vilhelm