Digitaliseringens innvirkning på barnas læring

Digitaliseringen av skolen er et hett tema i Norge, spesielt etter rapporter som PIRLS 2021, Nasjonale prøver 2023 og PISA 2022 indikerte en nedgang i norske elevers leseferdigheter. Samtidig har ferdigheter i matematikk og naturfag også vist en nedgang. Denne trenden ser vi samtidig med at bruken av digitale enheter skyter i været og tar tradisjonelle lærebøker og papirbasert arbeid med økt bruk av digitale enheter som iPads og Chromebooks i undervisningen. Tilfeldig?

For å kunne si noe om dette med sikkerhet må det forskes på, og forskning tar tid. Samtidig er det helt nødvendig for å forstå digitaliseringens effekt på læring og læringsmiljø. Norge har et eget skjermbruksutvalg, bestående av forskere og fagfolk. Oppgaven deres er å gi et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan barn og unge påvirkes av skjermbruk i barnehage og skole, og hvordan det påvirker barnas utvikling, helse, læring og livskvalitet. De bruker sine observasjoner til å innspill til politikkutvikling og behov for tiltak.

Hovedfunn så langt:

     

      • Undervisningspraksis: Økt skjermbruk har ført til mer individuelt arbeid og mindre helklasseundervisning. Konsekvensene av dette for læring og trivsel er fortsatt uklare, men det antas at det kan virke demotiverende for noen elever.

      • Leseferdigheter: Papirbasert lesing fremmer bedre leseforståelse, spesielt for lengre tekster som krever sammenhengende oppmerksomhet. Skjermlesing kan derimot føre til mer overfladisk lesing og distraksjoner.

      • Skriveferdigheter: Det er ingen klar forskjell i utviklingen av skriveferdigheter mellom håndskrift og tastaturbruk i begynneropplæringen. Imidlertid er det behov for mer forskning på langtidseffekter og kognitive konsekvenser.

    • Mobilregler: Strengere mobilregler kan ha positive effekter på skoleprestasjoner og redusere mobbing, men nasjonale regler er ikke nødvendigvis løsningen, spesielt i skoler med eksisterende uformelle regler.
     

    Det er et klart behov for mer forskning for å forstå de langsiktige effektene av digitalisering på undervisningspraksis, skriveferdigheter påvirket av kunstig intelligens, og skjermbrukens rolle i ulike aldersgrupper.

    Digitaliseringen av skolen representerer en betydelig endring i undervisningsmetoder og læringsmiljø. Mens teknologien tilbyr nye muligheter for tilpasning og engasjement, må skolene ha et bevisst forhold til bruken av digitale verktøy med tradisjonelle metoder for å sikre at alle elever får mest mulig ut av sin utdanning. Det blir spennende å følge med på videre utvikling!

     

    Skrevet av Kari Madeleine Isaksen-Gihle, daglig leder 

    Flere saker

    Kjønnsfordelingen blir skjevere i høyere utdanning
    Endringer i opptakskrav til høyere utdanning
    Møt vår PL (privatlærer) Vilhelm