Årets søkertall til høyere utdanning, som er hentet fra Samordna Opptak viser en betydelig kjønnsforskjell, med kun 39,9 prosent av søkerne som menn. Dette bekymrer Camilla Stoltenberg, som mener at kjønnsforskjeller i skolen er en vesentlig samfunnsutfordring.
Historisk sett har kjønnsfordelingen i høyere utdanning endret seg drastisk. På 1970-tallet var 60 prosent av studentene menn, mens i dag utgjør de kun 40 prosent. Samtidig har andelen unge voksne med fullført høyere utdanning økt fra 10 prosent på 1970-tallet til 50 prosent i dag. Kjønnsforskjellen har dermed økt fra fire prosentpoeng til tjue prosentpoeng.
Stoltenberg, som har vært medlem av både Stoltenbergutvalget og Mannsutvalget, mener at denne utviklingen er urovekkende. Hun påpeker at det har vært stort fokus på likestilling for kvinner, men at man har glemt å følge med på hvordan det har gått med gutter og menn.
Mannsutvalgets rapport viser at det er en stor overvekt av kvinner som tar høyere utdanning på masternivå eller høyere. I Bergen er det sterk overvekt av kvinner på de fleste studiene med høyest karakterkrav. For eksempel er 82,3 prosent av søkerne til generell psykologi ved Universitetet i Bergen kvinner.
Stoltenberg mener at skolesystemets oppbygning kan være en årsak til de store kjønnsforskjellene. Hun påpeker at gutter i gjennomsnitt utvikler seg senere enn jenter, noe som kan bidra til at flere gutter stiller svakere enn jenter i grunnskolen. Mange gutter gir opp underveis i skoleløpet, noe som kan påvirke deres motivasjon og prestasjoner.
For å redusere kjønnsforskjellene foreslår Mannsutvalget og Stoltenbergutvalget flere tiltak, blant annet rett til læreplass for alle, lekbasert læring i barnehagen, fleksibel skolestart, vektlegging av karakterer etter timetall, og mer bruk av fysisk aktivitet og praktiske fag som utgangspunkt for læring.
De langsiktige konsekvensene av skjevfordelingen mellom kvinner og menn i høyere utdanning er allerede synlige. Fag som tidligere var mannsdominert, som juss, psykologi og medisin, har nå blitt kvinnedominert. Dette kan få samfunnsmessige konsekvenser, for eksempel at barn møter nesten bare kvinner i barnehage og skole, og at pasienter ikke møter tilstrekkelig mange menn i helsevesenet.
Stoltenberg tror at kjønnsforskjellene vil fortsette å utvikle seg i menns disfavør i tiden fremover, med mindre man bruker drastiske virkemidler. En slik utvikling vil ta flere tiår å snu.