De siste årene har vi sett en paradoksal trend i skolekarakterene både i Danmark og Norge sammenlignet med standardiserte internasjonale prøver. Selv om det kan være fristende å tro at elevene blir flinkere fordi de får bedre standpunkt- og eksamenskarakterer, tyder mye på at karakterene ikke reflekterer reelle forbedringer i kunnskap og ferdigheter. Dette fenomenet kalles karakterinflasjon.
Bakgrunn: En dansk analyse utført av Rockwool Fonden har vist at danske lærere har gitt stadig høyere karakterer i grunnskolen de siste 15 årene. I 2008 oppnådde kun 53 prosent av elevene et karaktersnitt på over 5, mens denne andelen steg til rundt 70 prosent i 2022. Dette betyr at elever som har samme kunnskapsnivå kan få forskjellige karakterer avhengig av hvilket år de gikk ut av grunnskolen, noe som svekker påliteligheten av karakterene som indikatorer på kunnskap.
Denne trenden er ikke unik for Danmark. I Norge ser vi en lignende utvikling. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at norske avgangselever i grunnskolen i skoleåret 2021–2022 hadde rekordhøyt karaktersnitt. Dette kan delvis forklares med at eksamener ble avlyst under pandemien, og elevene fikk høyere standpunktkarakterer. Imidlertid var det en økning i grunnskolepoeng allerede før pandemien, noe som indikerer en langvarig trend.
Hvorfor tyder ikke økningen i karakterer på at det faktiske kunnskapsnivået er bedre? Økningen i karakterer tyder ikke nødvendigvis på at det faktiske kunnskapsnivået er bedre fordi denne økningen ikke samsvarer med resultater fra uavhengige målinger som PISA-undersøkelsen. PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal test som måler 15-åringers ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag. Denne undersøkelsen er utviklet av OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) og brukes for å sammenligne elevenes kunnskapsnivå på tvers av land.
PISA tester praktiske anvendelser av kunnskap og ferdigheter, og gir et standardisert mål på hvor godt elevene er forberedt på å møte utfordringene i det moderne samfunnet. PISA-resultatene for Norge og Danmark har vært relativt stabile, og i noen tilfeller har de til og med vist nedgang, mens skolekarakterene i samme periode har steget.
Konsekvensene av karakterinflasjon: Når karakterer mister sin verdi som mål på kunnskap og ferdigheter, blir det vanskeligere å vurdere og sammenligne elevers kompetanse både nasjonalt og internasjonalt. Vi i UNAK er bekymret for at elevene kan få studieplasser de egentlig ikke er kvalifisert for, og vil ha en lavere evne til å fullføre gradene sine. Dette er svært kostbart for samfunnet og negativt for studentene som kan miste motivasjon og troen på seg selv. Samtidig blir verden stadig mindre og landegrensene utviskes. Hvis vi fortsetter å ignorere problemet, risikerer vi å undergrave både elevenes fremtidige muligheter og samfunnets evne til å konkurrere internasjonalt.
Vi i UNAK mener at dette bør settes høyt på politisk agenda og at norske elever har rett og krav på en utdanning som holder internasjonal standard.
Skrevet av Kari Madeleine Isaksen-Gihle, daglig leder og lege
Kilder:
- Rockwool Fonden, 2022
- Utdanningsdirektoratet, 2022
- Berlingske, 2024
- Nettavisen, 2024
- PISA-undersøkelsen, OECD