Bakgrunn
Som vi diskuterte før sommeren har Kunnskapsdepartementets beslutning om å fjerne karakterkravet i matematikk for opptak til lærerutdanning fått stor oppmerksomhet og blandede reaksjoner. Karakterkravene er enten 35 skolepoeng og minimum karakteren 4 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk eller 40 skolepoeng og minimum 3 i fellesfaget matematikk og 3 i norsk. Tall fra Samordna Opptak viser rekordlave søkertall til lærerutdanningen, og nå fyller flere høyskoler opp plassene med studenter som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller minimum karakterkrav. Så langt gjelder det 1150 søkere i år.
Således har Kunnskapsdepartementets beslutning vært effektivt i å fylle flere klasserom med lærerstudenter. Likevel er vi skeptiske til hva dette vil si for kvaliteten av studiene og fremtidens lærere.
Konsekvenser av utviklingen
Det er en kjent sak at høye opptakskrav korrelerer med lavere frafallsrater og bedre faglige resultater. Ved å mangle minimum av kompetanse som kreves, vil det bli utfordrende for studentene å følge ordinær undervisning og må bruke tid på å tette kunnskapshull parallelt. Vi er bekymret for at dette er demotiverende for studentene det gjelder, samtidig som utdanningsinstitusjonene må bruke verdifull tid til å tilpasse undervisningen for å forhindre frafall. Denne ressursbruken har ringvirkninger som sannsynlig svekker kvaliteten av studieforløpet.
Vi oppfatter også denne endringen som et signal om at læreryrket ikke stiller de samme høye kravene som tidligere, noe som kan svekke yrkets status. Et yrke som allerede sliter med lav prestisje i samfunnet, trenger ikke ytterligere faktorer som kan undergrave dets anerkjennelse. Lærere bærer et av de viktigste samfunnsoppdragene i landet og dets status bør styrkes. Vi bør ikke akseptere middelmådighet hva gjelder utdanning av de kommende generasjoner.
Veien videre
Kunnskapsdepartementet har gjort disse endringene for å møte rekrutteringsutfordringer til læreryrket. Det er da åpenbart at de ser alvorlig på situasjonen, men mangler en helhetlig, bærekraftig og effektiv strategi som sikrer både tilstrekkelig antall lærere og opprettholder høy kvalitet på utdanningen. Kunnskapsdepartementet bør kontinuerlig evaluere effekten av denne endringen og være villig til å justere kursen dersom det viser seg at frafallet av karakterkravene har uønskede konsekvenser.