Aftenpostens nylige artikkel om sekserinflasjon i skolen har vekket stor oppmerksomhet, og med god grunn. Aldri før har så mange norske elever fått toppkarakteren 6, men samtidig viser internasjonale undersøkelser som PISA at elevenes faktiske kompetanse er på vei ned. Dette reiser et alvorlig spørsmål: Er vi i ferd med å gjøre en bjørnetjeneste for våre barn ved å senke kravene i skolen?
Når vi gir flere toppkarakterer uten at kunnskapsnivået øker tilsvarende, syr vi puter under armene på elevene. Vi skaper en illusjon av mestring som ikke nødvendigvis står i forhold til realiteten. Dette kan ha alvorlige konsekvenser, ikke bare for den enkelte elev, men også for samfunnet som helhet. En toppkarakter skal representere noe mer enn bare en følelse av å ha gjort det bra – den skal være et tydelig bevis på dybdekunnskap og høy kompetanse. Når toppkarakteren mister sin verdi, risikerer vi å svekke tilliten til hele utdanningssystemet.
Sekserinflasjon er dessuten ikke bare et problem for dagens skole. Det kan undergrave den kommende generasjonens evne til å konkurrere i et stadig mer internasjonalt arbeidsmarked. Når norske elever møter studenter fra land med strengere krav og høyere kompetansenivå, kan de oppdage at karakterene de har med seg fra skolen, ikke gir dem et reelt fortrinn. Arbeidsgivere og universiteter vil i økende grad vurdere norske karakterer som mindre pålitelige, og det kan skade både elevenes muligheter og Norges internasjonale posisjon.
Utviklingen vitner også om en mer grunnleggende utfordring: Vi er kanskje blitt for redde for å stille krav. Selv om gode intensjoner ligger bak ønsket om tilpasset opplæring og et mer mestringsorientert skolesystem, må vi ikke glemme at krav og forventninger også er en viktig del av læringsprosessen. Det er i møte med krevende utfordringer at elever vokser og utvikler seg, både faglig og personlig. Når vi i stedet fokuserer på å senke terskelen for å gi høyere karakterer, risikerer vi å frata dem den verdifulle erfaringen det er å jobbe hardt for noe.
For å sikre en bærekraftig utvikling i skolen må vi våge å være ærlige om problemene sekserinflasjon skaper. Vi trenger et skolesystem som stiller tydelige krav og utfordrer elevene til å strekke seg etter noe mer. Dette innebærer at vi må evaluere vurderingspraksisen og sørge for at karakterene reflekterer reell kompetanse. Det handler ikke om å gjøre livet vanskeligere for elevene, men om å gi dem en utdanning som ruster dem for fremtiden – en fremtid der de kan hevde seg i en globalisert verden med stadig tøffere konkurranse.
Sekserinflasjon er ikke en fordel, men en ulempe for de unge. Det er en bjørnetjeneste som kan gi dem en falsk trygghet, mens de egentlig trenger verktøyene for å mestre det som venter utenfor skolens fire vegger.