Nok en gang viser PISA-rapporten at forskjellene i elevers matematikkprestasjoner bare øker. Hvorfor skjer dette? Det enkle svaret er at skolen ikke er tilpasset den enkelte elev – og det er elevene som betaler prisen.
Matematikk er et av de mest grunnleggende fagene i skolegangen, men likevel ser vi en stadig større kløft mellom de som mestrer faget og de som strever. Det er ikke fordi noen elever er «dårlige» i matematikk, men fordi skolen insisterer på å bruke en ensrettet undervisningsmetode som verken tar hensyn til individuelle læringsstiler eller tempo. Har vi blitt så besatt av standardiserte prøver og læreplaner at vi glemmer at hver elev er forskjellig?
Tenk deg at vi hadde gjort det samme i idrett – satt alle barn til å løpe 100-meter sprint uten å ta hensyn til deres fysiske form eller interesser. Resultatet ville vært en haug med unger som føler seg mislykket, og noen få som går videre til toppidretten. Men vi vet bedre i idretten – så hvorfor gjør vi det ikke i skolen?
Svaret er enkelt: Det er billigere og enklere å behandle alle elever likt. Tilpasset opplæring koster tid og ressurser – noe mange skoler mangler. Og den politiske viljen til å investere i ungdommen er laber.
Vår erfaring fra privatundervisning viser at alle elever kan mestre matematikk med riktig støtte. Det er dessverre store lokale forskjeller på skolers kapasitet til å tilby denne støtten. Noen skoler har ressurser til å gi individuell oppfølging, mens andre sliter med å bemanne klasserom med 30 elever. Resultatet? Det er elevene i sistnevnte gruppe som taper. Privatundervisning gir mange barn den støtten de mangler på skolen, men ikke alle familier har mulighet til å benytte seg av dette. Dette burde være et varsko til politikerne – vi må sikre at alle elever får den hjelpen de trenger, ikke bare de som har råd til det
La oss innse det: Det er ikke elevene som feiler i matematikk – det er skolen som feiler dem.